Formålet med forskingsmidlane er at dei skal medverke til å sikre forskingsaktivitet i helseføretaka, og auke produktiviteten, kvaliteten og nytten av forskinga. Forskingsmidlane skal vere eit insentiv og økonomisk bidrag til å sikre forsking og oppbygginga av forskingskompetanse i helseføretaka.
Dei utlyste forskingsmidlane skal gå til klinisk pasientretta forsking og helsetenesteforsking. Klinisk pasientretta forsking inkluderer også mellom anna registerforsking, laboratorieforsking og anna forsking som er nødvendig for at spesialisthelsetenesta skal kunne tilby gode, sikre og effektive helsetenester.
Ein vesentleg del av midlane skal gå til forskarutdanning og bygging av forskingskompetanse gjennom utdeling av doktorgrads- og postdoktorstipend. Forskingskvaliteten skal styrkjast gjennom bygging av regionale forskingsnettverk, og gjennom nasjonalt og internasjonalt forskingssamarbeid.
Det er eit mål at forskingsmidlane blir nytta slik at dei sikrar god fagleg og geografisk breidde i forskinga, at dei større miljøa er i stand til å søke om midlar frå til dømes Forskingsrådet og EU. Det er i tillegg eit mål at dei tildelte midlane er i produktivt virke og at andelen ubrukte midlar er låg.
Søknadane blir vurderte ut frå vitenskapeleg kvalitet og nytte. Dei to kriteria er likeverdige i den meining at høg nytte eller høg kvalitet åleine ikkje er tilstrekkjeleg for tildeling av midlar. I tillegg er det stilt krav til obligatoriske element i søknaden.
Kvalitetskriteriet er ei vurdering av den vitskapelge kvaliteten til prosjektet, søkjaren og forskingsmiljøet.
Følgjande element inngår i kvalitetskriteriet:
Nyttevurderinga er ei vurdering av prosjektets nytteverdi/betyding for pasientar og helsetenesta.
Følgjande element inngår i nyttekriteriet:
For bestemte søknadskategoriar er det fastsett kriterium i tillegg til kriteria kvalitet og nytte. Dette gjeld følgjande søknadskategoriar:
Samarbeidsorganet er oppteke av regionalt samarbeid for å utnytte kompetanse og ressursar på ein god måte, og samtidig skape robuste, regionale nettverk. Samarbeid er også viktig for at fagmiljøa i regionen skal kunne hevde seg i konkurransen om midlar på nasjonalt og internasjonalt nivå. Ved vurdering av søknadar i søknadskategorien «open prosjektstøtte» vil regionalt samarbeid derfor bli vekta positivt. Regionalt samarbeid er i denne samanheng forskingssamarbeid mellom institusjonar i ulike geografiske delar av regionen.
Målet med stipend til kliniske studiar er å styrke rekruttering av helsepersonell med fullført ph.d.-grad til forsking. Målgruppa for stipenda er helsepersonell som ikkje, eller i liten grad, har vore aktive i forsking etter avlagt doktorgrad. Søknader om Stipend til kliniske studiar (20 prosent) blir vurdert ut frå regional deltaking i prosjekta stipendet skal bidra inn i og nytten for avdelinga under og etter stipendperioden, sjå retningslinjene for søknadskategorien. Gitt at søknadene elles fyller kriteria, vurderast både fagleg og geografisk fordeling av stipenda.
Klinisk karrierestipend blir tildelt forskarar som vil byggje opp forskingsmiljø. Det vil derfor bli stilt ekstra sterke krav til søknadar i denne kategorien. Søkjar må ha vist evner til sjølvstende og det vil bli lagt vekt på om søkjaren vil vere i stand til å byggje opp sitt eige forskingsmiljø i løpet av prosjektperioden. Dette må komme tydeleg fram i søknaden. Forskingsproduksjonen til søkjaren vil bli vurdert opp mot omfanget av klinisk verksemd.
Det er krav om brukarmedverknad i forskingsprosjekt i spesialisthelsetenesta, jf. helseføretakslova § 35.
Brukarmedverknad er når brukarar er med å påverke, utvikle og endre helseforskinga. Brukarane kan delta i fasar av forskingsprosjektet og/eller på et meir overordna strategisk nivå. Brukarmedverknad er ikkje henting av data frå pasientar og pårørande som har rollen som studieobjekt/respondent.
Alle søkjarar skal gjere greie for eventuell brukarmedverknad i prosjektet eller kvifor dette ikkje er aktuelt. Manglande brukarmedverknad eller manglande utgreiing om kvifor brukarmedverknad ikkje er aktuelt vil føre til at søknaden blir lagd til side.
Alle dei aktuelle søknadskategoriane som det kan søkjast på, vil bli kunngjorde i den årlege utlysinga av midlar, i tilegg til i søknadsskjemaet eSøknad. Det er utarbeidd eigne retningsliner for søknadskategoriane.
Dei opent utlyste forskingsmidlane blir fordelt slik mellom dei ulike søknadskategoriane:
Forskarstipend omfatter også doktorgrads- og postdoktorstipend. Det er eit mål at fordelinga mellom doktorgradsstipend og postdoktorstipendskal vere på 60/40.
Oppdatert april 2025