Datastrategi for Helse Vest

Formålet med datastrategien er å oppnå strategiske mål i Digitaliseringsstrategien, Regional utviklingsplan og Nasjonal e-helsestrategi for helse- og omsorgssektoren.

I tillegg ser vi ulike drivarar som påverkar korleis vi må jobbe med data framover:

1. Helsesektoren blir utfordra av auka krav til datadeling og ny teknologi. Teknologien kan berre gi nytte dersom vi har nok data med god og kjend kvalitet
2. EU-regelverk som Felles europeisk helsedataområde (EHDS)og KI-forordningen, og nasjonal lovgiving som datadelingslova og dataforvaltningslova er døme på regelverk med auka krav på dette området.
3. Endra trusselbilete og erfaringar frå pandemien stiller auka krav til god beredskap. Dette gjeld også tilgang til data og informasjon.

Strategien er bygd på overordna føringar​

Datastrategien gir retning for korleis vi skal handtere data og informasjon i Helse Vest. Den byggjer på føringar frå overordna strategiar som Strategi for digitalisering, Regional utviklingsplan, og Nasjonal e-helsestrategi for helse- og omsorgssektoren. Strategien støttar mellom anna ambisjonane i digitaliseringsstrategien om betre informasjonsflyt og meir effektive tenester. Gjennom å prioritere grunnsteinar som betre oversikt over data og dataforvaltning vil strategien bidra til å få på plass viktige brikker for å støtte desse ambisjonane. 

Strategien set retning for ei informasjonsforvaltning som støttar ambisjonane våre​

Formålet med datastrategien er å beskrive korleis vi kan bruke data for å støtte opp om våre viktigaste mål, og gi styringsstrukturen for digitalisering ei retning for å utvikle informasjonsforvaltninga for å kunne levere på dette. Strategien set felles mål for kva vi skal prioritere og korleis vi skal handtere og dele data, slik at vi kan bidra til å gjere helsesektoren meir samanhengande, brukarvennleg, og effektiv.

Vi må prioritere det grunnleggjande​

Strategien gir ei oversikt over utfordringane vi står overfor i dag og prioriterer kva det er viktig å satse på framover gjennom å peike på prioriterte innsatsområde. Innsatsområda er grunnleggjande byggjesteinar som vi ikkje har god nok kontroll på i dag, men som er viktige for å løyse større utfordringar. Automatisert datafangst, forbetra forvaltning av grunndata for å støtte raskare IKT-leveransar, og betre støtte til analyse, forsking og kunstig intelligens (KI) er døme på initiativ som vil bli lettare å levere på når vi gjennomfører dei prioriterte innsatsområda. 

Strategi løyser ikkje alt​

Strategien er ikkje ein detaljert handlingsplan med ei konkret tidslinje og måleindikatorar. Den gir ei overordna retning og peikar på forslag til vidare aktivitetar, men ingen utfordringar blir berre løyste ved å ha ein datastrategi. Det må prioriterast tiltak gjennom vegkart, handlingsplanar og oppdrag som støttar operasjonalisering. Vidare oppfølging er beskriven i kapittelet “Frå strategi til handling”.

 

Høge forventningar og nye moglegheiter​

Helsesektoren står overfor aukande krav til deling, openheit og samarbeid for å skape samanhengande helsetenester. Pasientar ønskjer å delta aktivt i eiga behandling og forventar tilgang til oppdatert helseinformasjon. ​

Ny teknologi som kunstig intelligens gir moglegheit for effektivisering og betre avgjerdsstøtte, men teknologien kan berre gi nytte dersom vi har nok data med god og kjend kvalitet tilgjengeleg.

Regulatoriske utfordringar og auka lovkrav​

Dagens regelverk gjer det utfordrande å dele data på tvers av aktørar, spesielt når det gjeld sekundærbruk av data til forsking og avgjerdsstøtte. Samtidig stiller nye lover og regelverk auka krav både til deling og tilgjengeleggjering av data og til tryggleik og kontroll over helseopplysningar. EU-regelverk som EHDS og KI-forordninga, og nasjonal lovgiving som datadelingslova og dataforvaltningslova er døme på regelverk med auka krav på dette området.

Tryggleik og beredskap​

Helsetenesta står overfor ein aukande trussel frå cyberangrep. Derfor er det viktig å ha ei aktiv forvaltning av dataa våre. Mangel på oversikt over data kan auke risikoen for datalekkasjar og personvernbrot. Dagens trusselbilete og erfaringar frå pandemien viser at det er viktig med god beredskap, også når det gjeld tilgang til data og informasjon  

Helse Vest har som mål å auke effektiviteten, redusere belastninga på helsepersonell og støtte samanhengande helsetenester. Tilgang til og bruk av data er viktig for å nå desse måla, men vi møter fleire utfordringar på grunn av korleis dataa våre er organiserte og forvalta.

Manglande oversikt og forvaltningspraksis

I dag er dataa våre spreidd i mange ulike system utan at vi har ei samla oversikt over kva data vi har og kvar dei er. I tillegg kan dei vere vanskeleg å vite korleis dei er uttrykte. Vi har ein avgrensa og variert praksis for forvaltning av dataa våre, med uklare roller og ansvar. I tillegg er vi avhengige av leverandørar med lukka løysingar, som hemmar effektiv deling og gjenbruk av data. 

​Konsekvensar for effektivitet og databruk​

Til saman gjer dette det utfordrande å gi helsepersonell enkel tilgang til rett informasjon og støtte behova deira for effektiv dataregistrering. Det reduserer moglegheita for effektiv deling av data og svekkjer gjennomføringskrafta i digitaliseringsarbeidet. Vi ser også at det påverkar vår evne til å bruke data til forsking og analyse, som kunne ha styrkt avgjerdsgrunnlaget vårt.

​Vegen vidare ​

Sterke fagmiljø med erfaring frå nasjonale prosjekt gir oss eit godt utgangspunkt for forbetring. Teknologiar som opne API-er og moderne datakatalogar kan saman med opne standardar gi betre datadeling og oversikt. For å utnytte desse moglegheitene må vi styrkje kompetansen vår, stille tydelege krav til leverandørar, og forbetre dataforvaltninga. I tillegg vil det vere utfordringar vi ikkje vil klare å løyse åleine, der vi må satse på samarbeid nasjonalt, interregionalt og internasjonalt. ​

Dette dannar grunnlaget for dei fem innsatsområda som strategien prioriterer.