Formål og kriterium

Formålet med forskingsmidlane er at dei skal medverke til å sikre forskingsaktivitet i helseføretaka, og auke produktiviteten, kvaliteten og nytten av forskinga. Forskingsmidla skal vere eit insentiv og økonomisk bidrag til å sikre forsking og oppbygginga av forskingskompetanse i helseføretaka.

Page in english​​​​​​​

Dei utlyste forskingsmidlanae skal gå til klinisk pasientretta forsking og helsetenesteforsking. Klinisk pasientretta forsking inkluderer også mellom anna registerforsking, laboratorieforsking og anna forsking som er nødvendig for at spesialisthelsetenesta skal kunne tilby gode, sikre og effektive helsetenester.

Ein vesentleg del av midlane skal gå til forskarutdanning og bygging av forskingskompetanse gjennom utdeling av doktorgrads- og postdoktorstipend. Forskingskvaliteten skal styrkjast gjennom bygging av regionale forskingsnettverk, og gjennom nasjonalt og internasjonalt forskingssamarbeid.

Kven kan søkje - krav på søknadstidspunktet

Søkjaren må vere tilsett (i minimum 20 %) ved eit helseføretak i regionen eller ein privat ideell institusjon som har avtale med Helse Vest. Om tilsettingskrava ikkje er oppfylte, kan personar tilsett ved Universitet i Bergen, Universitetet i Stavanger og Høgskulen på Vestlandet, likevel søkje dersom det føreligg ein forankringsavtale med eit helseføretak eller ein privat, ideell institusjon, sjå kven kan søkje forskingsmidlar.

Dersom søkjar går av for aldersgrensa i løpet av prosjektperioden, skal leggjast ved i utgreiing om kven som skal overta ansvaret for prosjektet.

Kriterium for tildeling av forskingsmidlar

Søknadene blir vurderte ut frå vitenskapeleg kvalitet og nytte. Dei to kriteria er likeverdige i den meining at høg nytte eller høg kvalitet aleine ikkje er tilstrekkeleg for tildeling av midlar. I tillegg er det stilt krav til obligatoriske element i søknaden.

Vurdering av kvalitet​ (50 %)

Kvalitetskriteriet er ei vurdering av prosjektet, søkjarens og forskingsmiljøet sin vitskapelege kvalitet.

Følgjande element inngår i kvalitetskriteriet:

Design og originalitet​​ (20 %)

  • Vitskapeleg bakgrunn for prosjektet, oversikt over forskingsfronten, aktuell referanselitteratur
  • Framstilling av hypotesar, mål og milestolpar
  • Beskriving av stillingar (spesielt viktig for PhD) og roller
  • Fagleg nyheitsverdi og originalitet i forhold til forskingsfronten på fagområdet
  • Innovasjonsgrad, utfordrar prosjektet, for eksempel gjennom bruk av teori/metode, gjeldande praksis?

Mogleg å gjennomføre? (20 %)

  • Realistisk og hensiktsmessig plan for gjennomføring (datainnsamling, metodar, analyser, statistikk osv.)
  • Identifisert risiko med eventeulle alternative strategiar for gjennomføring
  • Tilgjengelege data frå pilotprosjekt, andre preliminære data der relevant
  • Realistisk budsjett

Søkjar og forskingsmiljøet (10 %)

  • Kompetanse og kvalifikasjonar
  • Kompetanse relatert til prosjektleiing/rettleiing
  • Infrastruktur, tilgang til utstyr og ressursar, fagleg nettverk
  • Relevante samarbeidspartnarar og læringsmiljø
  • Tverrfaglegheit der relevant

Vurdering av nytte (50 %)

Nyttevurderinga er ei vurdering av prosjektets nytteverdi/betyding for pasientar og helsetenesta.

Følgjande element inngår i nyttekriteriet:

Grunngiving i behov (20 %)​

  • Behov i spesialisthelsetenesta
  • Målgruppe(r) til prosjektet, det vil seie pasientgruppe(r), pårørande, andre identifiserte brukarar
  • Dekking av kunnskapshol

Implemente​ring (20 %)

  • Realistiske implementeringsplanar/translasjon av forsking til forbetra praksis
  • Realistisk tidsperspektiv (kort/lang sikt)
  • Identifiserte avhengigheitar til utvikling på andre område, alternative strategiar

Betyding av ny kunnskap​ og kompetansebygging (10 %)

  • Realistisk betyding for helsetenesta, moglege forbetringar av eksisterande tilbod/praksis
  • Relevans av kunnskap, dekking av kunnskapshol, akademisk nytte
  • Samfunnsnytte, moglegheit for generalisering/brei kunnskapsanvending

Obligatoriske element i søknaden

Gjennomslagskraft og synlegheit​

  • Plan for formidling (publikasjonar, artiklar, websider osv.)
  • Andre relevante måtar å spreie ny kunnskap på, både nasjonalt og internasjonalt​

Plan for brukarmedverknad

  • Omtale av brukarmedverknad, grunngiving dersom brukarmedverknad ikkje er relevant.

Særskilt om vurdering av søknadar i kategorien «Open prosjektstøtte»

I tillegg til vitskapleg kvalitet og nytte vil søknadar i søknadskategorien «open prosjektstøtte»  bli vurdert ut i frå om prosjektet fremjar forskingssamarbeid i regionen.

Samarbeidsorganet er oppteke av regionalt samarbeid for å utnytte kompetanse og ressursar på ein god måte, og samtidig skape robuste, regionale nettverk. Samarbeid er også viktig for at fagmiljøa i regionen skal kunne hevde seg i konkurransen om midlar på nasjonalt og internasjonalt nivå. Ved vurdering av søknadar i søknadskategorien «open prosjektstøtte» vil regionalt samarbeid derfor bli vekta positivt.

Samarbeidsorganet definerer regionalt samarbeid som forskingssamarbeid mellom institusjonar i ulike delar av regionen, for eksempel samarbeid mellom Helse Bergen og Helse Førde, Helse Stavanger og Helse Fonna, Haraldsplass Diakonale Sjukehus og Universitetet i Stavanger. 

Brukarmedverknad i forsking

Styret i Helse Vest RHF vedtok i april 2015 retningslinjer for brukarmedverknad i forsking. Brukarmedverknad skal gi meirverdi for forskinga.

Med brukarmedverknad i forsking forstår vi å involvere brukarane i forskingsarbeidet, ikkje som studieobjekt, men som rådgivarar, samarbeidspartnarar, medforskarar eller ved at dei er med som representantar eller observatørar i forskingsgrupper eller andre organ som legg til rette for, og gjer vedtak om forsking. 
 
Helse- og omsorgsdepartementet har peikt på at sluttbrukarar for forsking kan vere pasientar, pårørande, befolkning, tenesta og myndigheitene. Brukarar i helseforsking vil likevel primært vere pasientar og pårørande.
 
I søknadar om forskingsmidlar skal det gjerast greie for i kva grad brukarar er involvert i planlegging, gjennomføring og formidling av forskingsprosjekt- og resultat.

Vidare skal det gjerast greie for korleis involvering av brukarar bidreg til å gjere prosjektet betre. Når brukarane blir inkludert i forskingsprosessen vil forskinga i større grad reflektere behov og synspunkt til brukarane, og med større sikkerheit gi ny kunnskap som kan kome til nytte for både pasientane og helsetenesta (sjå også mal for prosjektframstillinga). Dersom det ikkje er relevant å involvere brukarane i prosjektet skal det gjerast greie for dette.

Søknadskategoriar

Det kan søkjast om namngivne doktorgrads- og postdoktorstipend, klinisk forskarstipend, korttidsprosjekt, utanlandsstipend og open prosjektstøtte.

Det er utarbeidd eigne retningsliner for søknadskategoriane.

Dei opna utlyste forskingsmidlane blir fordelt slik mellom dei ulike søknadskategoriane:

  • Forskarutdanning: 60 %
  • Korttidsprosjekt: 5 %
  • Fleirårige prosjekt: 35 %

​Forskarutdanninga gjeld doktorgrads- og postdoktorstipend. Det er eit mål at fordelinga mellom doktorgradsstipend og postdoktorstipendskal vere på 60/40.


Revidert juni 2019

Fann du det du leitte etter?
Tilbakemeldinga vil ikkje bli svart på. Ikkje send personleg informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.