Regionalt rammeverk for pasienttryggleik 2025-2029

Eit rammeverk av organiserte aktivitetar som skaper kulturar, prosessar, prosedyrar, åtferd, teknologi og miljø i helsevesenet som konsekvent og berekraftig reduserer risikoar, minskar førekomsten av unngåelege skadar, gjer feil mindre sannsynlege og reduserer verkinga av skade når det oppstår.

WHO, 2021

Dette rammeverket er bygd på visjonen saman styrkar vi pasienttryggleiken.

Ei regional arbeidsgruppe har gjennom hausten 2024 arbeidd fram fire konkrete mål og tilhøyrande innsatsområde som skal bidra til å realisere visjonen i Helse Vest.

Dette rammeverket er bygd på visjonen Saman styrkar vi pasienttryggleiken. Ei regional arbeidsgruppe har gjennom hausten 2024 arbeidd fram fire konkrete mål og tilhøyrande innsatsområde som skal bidra til å realisere visjonen i Helse Vest.

Rammeverket prioriterer konkrete innsatsområde som blir tilpassa lokalt, der sentrale tiltak inkluderer systematisk risikohandtering, forbetringsarbeid, bruk av pasienterfaringsundersøkingar, deling av læringsnotat og optimal bruk av digitale verktøy. Helseføretaka får fridom til å operasjonalisere rammeverket, med støtte frå regionale prosedyrar og indikatorar for evaluering. Implementeringa skal gradvis styrke robustheit og kontinuerleg læring for å redusere risiko og fremje pasienttryggleik på tvers av helseføretaka i regionen.

Rammeverket er strukturert slik at kvart innsatsområde blir presentert samen med beskriving av kvifor og korleis vi skal arbeide med dette i dei kommande fire åra. Fordi rammeverket skal vere relevant for alle aktørar som har innverknad på pasienttryggleiken, er innretninga til ein viss grad lagt på eit generelt nivå. Det er derfor avgjerande at lesaren av rammeverket set innhaldet inn i sin eigen kontekst, og at einingane konkretiserer tiltak som vil vere verksame i den aktuelle rolla ein har. Berre på denne måten kan rammeverket setjast ut i live, og vi kan komme nærare visjonen.

Oppfølging av rammeverket er skissert i siste kapittel. I dette inngår også plan for korleis vi gjennom perioden kan følgje med på om vi er på riktig veg, i tråd med det rammeverket legg opp til.

WHO held fram at pasienttryggleik er alle sitt ansvar, og krev aktiv deltaking frå pasientar og deira familiar (WHO, 2021).

Det pågår mykje godt arbeid på tvers av heile verksemda som gradvis bidreg til at pasientbehandlinga blir tryggare for kvar einaste dag. Pasienttryggleik har vore ein integrert del av vår kultur og arbeidspraksis i mange år, og gjennom dette har vi sett store endringar og betringar i tenestene våre. Kontinuerleg innsats frå medarbeidarane, både i form av daglege rutinar og nye initiativ, spelar ei avgjerande rolle for å fremje tryggleiken til pasientane. Kvart bidrag, stort eller lite, legg grunnlaget for eit meir robust og resilient helsevesen som alltid er i utvikling.

Pasienttryggleik angår alle oss som jobbar i helsetenesta, same kvar vi har vårt daglege virke. Det er viktig at vi kvar dag er medvitne på korleis vi, gjennom oppgåvene, handlingane og haldningane våre, kan bidra til eit trygt og godt miljø for pasientane. Når kvar enkelt av oss tar dette ansvaret, styrker vi i fellesskap grunnlaget for trygg behandling, og skaper ein kultur for god pasienttryggleik.

Dette rammeverket bygger på tidlegare arbeid som har vore gjennomført innan pasienttryggleik, både nasjonalt, regionalt og lokalt. I tillegg til desse initiativa, kjem andre bidrag som til dømes arbeidde med Topp 5 risiko og oppfølginga av ForBetringsundersøkinga. Desse vil halde fram i same periode som rammeverk for pasienttryggleik og styrkar dermed innsatsen. Det er viktig å merka seg at rammeverket er meint å styrke pågåande arbeid, der det er mogleg og formålstenleg.

Rammeverket avløysar den tidlegare Regional plan for kvalitet og pasienttryggleik 2020-2024. Førre plan hadde eit stort omfang, og peikte på ei rekke tiltak som er fylgt opp, og som framleis må følgast opp, i føretaksgruppa. Frå førre plan vil følgande område ha særskild merksemd også i åra som ligg føre, i tillegg til dei områda som nytt rammeverk peikar på:

Betre pasienttryggleiken på legemiddelområdet
Infeksjonsførebyggjande tiltak
Halde fram prioritert innsats på regional forbetrings- og veilederutdanning
Halde fram arbeidet med å sikre finansiering og infrastruktur for klinikknær helsetenesteforsking og pasienttryggleiksforsking.

Vi har enno ein veg å gå for å optimalisere bruken av teknologi i sjukehusa, men ved å bruke teknologi på ein god måte, kan vi redusere arbeidsbelastninga for helsepersonell og gjere arbeidskvardagen enklare. Teknologi kan gjere kommunikasjonen og samarbeidet mellom avdelingar og fagområde betre, og digitale plattformer gjer det mogleg for helsepersonell å få rask tilgang til nødvendig informasjon, same kvar dei er.

Regionalt rammeverk for pasienttryggleik gjer greie for korleis regionen skal støtte opp om og utvikla pasienttryggleiksarbeidet i perioden 2025-2029. Direktørmøtet i Helse Vest har bedd om at ein spissar innhaldet, altså at rammeverket peikar på nokre utvalde område der det er grunn til å tru at effekten vil vere størst. Vidare legg ein til grunn at det allereie går føre seg svært mange initiativ og prosjekt for å betre pasienttrykkleiken i Helse Vest. Dette rammeverket skal fungere som ei forsterking og ei prioritering av kva for område ein vil setje i verk styrka konkrete tiltak på dei kommand, og skal byggje på det gode arbeidet som finst frå før. Områda i rammeverket er dermed ikkje ei uttømmande oversikt over pasienttryggleiksarbeidet i Helse Vest, men meir eit strategisk og samtidig konkret rammeverk for arbeidet.

Rammeverket er delt inn i fire mål med tilhøyrande innsatsområde, som helseføretaka og private ideelle skal følgje opp og operasjonalisere lokalt. Rammeverket skal gje mål og retning for vidare utvikling, og samstundes gje helseføretaket friheit til å setje inn tiltak der det er mest nødvendig, utan å detaljstyre korleis det blir gjennomført. Dette er difor eit rammeverk som skal verke langt utover dei fire åra som er skissert. Fleire av tiltaka vil krevje ein innsats lokalt, i form av å komme fram til og setje i verk konkrete tiltak innan eit innsatsområde.

Forskrift om leiing og kvalitetsforbetring

I forskrift om leiing og kvalitetsforbetring i helse- og omsorgstenesta er det eit berande prinsipp at styringssystemet i verksemda skal bidra til ei kontinuerleg kvalitetsforbetring. Sjølve styringssystemet skal vere tilpassa verksemda si størrelse, eigenart, aktivitetar og risikoforhold, og ha det omfanget som er nødvendig. Regionalt rammeverk for pasienttryggleik skal bidra til at modningsnivået i styringssystemet blir integrert, noko som betyr at helseføretaka er «proaktiv og i forkant av hendingar og har kultur for kontinuerleg forbetring» jamfør rettleiar til forskrifta.

Visjonen for regional rammeverket pasienttryggleik er Saman styrkar vi pasienttryggleiken. Prosjektgruppa har saman blitt einige om fire overordna mål, som vidare blir konkretisert i innsatsområde og tiltak. Ved å løfte fram og bygge vidare på det som allereie fungerer godt, kan vi saman etablere beste praksis som bidrar til tryggleik for pasientane.

Måla er difor utforma slik at dei ikkje er fagspesifikke, men skal kunne konkretiserast i kvar avdeling, både av klinikarar og dei som jobbar i drift- og stabsfunksjonar. Måla peikar på områda der risikoen for svikt er stor, og/eller der risikoen potensielt sett kan få store konsekvensar for pasientar.

Arbeidet med å finne gode indikatorar for å måle om vi er på rett veg, må sjåast i samanheng med det nasjonale arbeidet som skal starta på feltet. Det er naturleg at det første året i perioden si verknadstid blir brukt til å identifisere indikatorar og legge ein plan for korleis ein skal følgje desse og evaluere effekten av tiltaka.

Dei regionale måla for 2025-2029 er:

Mål 1: Vi skal identifisere, førebygge og handtere risiko for pasientskadar i vår eining
Mål 2: Vi skal ha trygge overgangar, og sikre tydeleg informasjon og kommunikasjon
Mål 3: Vi skal sikre læring og deling på tvers av fagmiljø og avdelingar i eit føretak og mellom føretak
Mål 4: Vårt arbeidsmiljø skal bidra til betre pasienttryggleik

SAMAN STYRKAR VI PASIENTRYGGLEIKEN

For å nå måla må vi arbeide via dessa aktørane:

Leiar- og medarbeidarar
Pasientar og pårørande
Medarbeidarar med forbetringskompetanse og innovatørar
IKT-system og IKT-utvikling

Målgruppe for rammeverk

Rammeverket gjeld for heile føretaksgruppa Helse Vest: Sjukehusføretaka, Sjukehusapoteka Vest HF, private ideelle institusjonar med avtale og Helse Vest IKT AS. Rammeverket gjeld for både medarbeidarar, leiarar og pasientar. Rammeverket må konkretiserast med tiltak på alle nivå for at medarbeidarar og leiarar skal ta eigarskap til korleis dei kan bidra inn mot ulike innsatsområda i rammeverket.

WHO sin Global Patient Safety Action Plan 2021–2030 legg stor vekt på ei klar fordeling av ansvar blant ulike aktørar, frå styresmakter til helsepersonell og pasientar. Ansvarsfordelinga er nøye spesifisert for å sikre at alle partar tek del i arbeidet med å forbetre pasienttryggleiken. WHO sin plan har vore til inspirasjon i arbeidet med regionalt rammeverk for pasienttryggleik, men blir ikkje vurdert å vere direkte overførbart. Det nasjonale rammeverket har teke inn WHO sin plan og byggjer vidare på dette i nasjonal samanheng.

Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027 (Meld. St. 9) skildrar eit nytt nasjonalt rammeverk for pasient- og brukartryggleik. Rammeverket har tre overordna mål:

Færre pasientskader
Systematisk læring og forbetring – helse- og omsorgstenestene har gode system for oppfølging og læring av uønska hendingar og av god praksis
Trygt å melde – det blir opplevd trygt for tilsette i helse- og omsorgstenesta å melde om både uønska hendingar og forbetringspunkt.

Resiliens i helsetenesta handlar om å byggje robuste system som er motstandsdyktige, og klarer å handtere svikt, feil og risikoar på ein god måte. Enkelt formulert kan ein seie at resiliens handlar om halde oppe god kvalitet, trass i høg arbeidsbelastning, endringsprosessar og tidspress. Resiliens er direkte oversett frå det engelske ordet «resilience», og er eit relevant omgrep å kjenne til for å setje seg inn i pasienttryggleiksforsking.

Formålet med det nye regionale rammeverk er å bidra til å skape eit resilient system for betre pasienttryggleik. Eit resilient helsesystem har fleire viktige komponentar. Det må kunne identifisere risikoar tidleg, som overbelastning eller truslar mot pasienttryggleiken, og setje i verk tiltak for å førebyggje desse. Resiliens krev fleksibilitet i korleis både systemet og medarbeidarar responderer på utfordringar, anten det er gjennom justering av arbeidsrutinar, omfordeling av ressursar eller alternative behandlingsmetodar. Det er viktig at systemet kan tole stress og uventa endringar, utan alvorlege konsekvensar for pasientbehandlinga (Aase).

Mål 1: Vi skal identifisere, førebyggje og handtere risiko for pasientskadar i vår eining

Pasientskadar som kunne vore førebygga er kostbart for pasientar, pårørande, medarbeidarar, tenestene og samfunnet, i form av belastning, tillit og pengar (Meld. St. 9 (2023–2024) - regjeringen.no). Systemfeil og pasientskadar kan oppstå som følge av faktorar på fleire nivå (pasienten, oppgåva, individet, teamet, verktøya, leiinga og organisasjonen) i helsetenesta. For å auke pasienttryggleiken og redusere skadar, er det avgjerande med ei strukturert og kontinuerleg tilnærming til risikohandtering, der alle aktørar bidreg aktivt.

Innsatsområde under mål 1

Føretaka skal sørge for at kvar avdeling skal legge til rette for systematisk dialog om risiko for enkeltpasientar og pasientgrupper

Kva handlar dette om?

Kvar avdeling må identifisere kva type skade/svikt som er størst hjå dem. Eksempelvis kan det på ein kirurgisk sengepost dreie seg om postoperative infeksjonar og, ved ein slagpost kan det vere risikoen for at pasientar faller.

Kvifor skal vi gjere det?

Det er først når ein risiko er kjent og identifisert at det er mogleg å arbeide systematisk for å minske risikoen.

Korleis skal vi gjere det?

Dialog om risikoen er ein del av rapporten på sengepostar, tavlemøte og personalmøte. Det er eit leiaransvar å identifisere dei største risikoane på gruppenivå.

Bakgrunn for innsatsområda

Systematisk samtale om risiko, både for individuelle pasientsituasjonar og på tenestenivå, er avgjerande for å identifisere og handtere risiko tidleg. Ved å etablere faste arenaer for dialog om pasienttryggleik og risikovurdering kan medarbeidarar i både kliniske og støttefunksjonar overvake og reagere på potensielle risikoar, anten dei kjem av pasienttilstand, miljøfaktorar eller informasjonsflyt.

Denne systematiske tilnærminga er viktig både for einingar med direkte pasientkontakt og for stabsfunksjonar som bidreg til ein sikker pasientflyt. For kliniske einingar med behandlingsansvar bør daglege risikovurderingar vere ein fast rutine, medan stabseiningar gjennomfører regelmessige samtalar for å identifisere og handtere risiko i prosessane sine. Døme på slik systematisk dialog inkluderer sjekkliste for trygg kirurgi, og pasienttryggingsmøte som gir ei samla vurdering av risiko på tvers av funksjonar og roller i organisasjonen.

Med Helseføretak meinast; Sjukehusa med drift og stabseinigar, Helse Vest IKT, SAV og private ideelle med avtale. Denne fotnotaen gjeld alle plassar helseføretaka står nemd.

Helseføretaka sørger for at kvar avdeling skal velje ut og arbeide med minst eit forbetringsområde basert på avdelinga sin pasientsikkerhets risiko årleg. Forbetringa skal systematisk evaluerast.

Kva handlar dette om?

Identifiserer og implementerer forbetringstiltak i praksis - rapportere utvikling og hendingar, og delta i evaluering av tiltaka. Opplæring av medarbeidarar i forbetringskompetanse.

Kvifor skal vi gjere det?

Når risiko er identifisert, må avdelingane setje i verk risikoreduserande tiltak.

Korleis skal vi gjere det?

Alle avdelingar må ha leiarar og/eller medarbeidarar med forbetringskompetanse som kan drive forbetringsprosjekt.

Bakgrunn for innsatsområda 2

Ein målretta innsats mot identifiserte risikoområde styrker den systematiske førebygginga av pasientskadar. Ved å prioritere minst eit spesifikt forbetringsområde kvart år, basert på reell risiko i avdelinga, kan medarbeidarar og leiarar gjennomføre tiltak som adresserer områda med høgast risiko. Ein har gode kjelder til å identifisera risikoar i pasienterfaringar, data frå kvalitetsregistre, klager osv. Systematisk og kontinuerleg evaluering av forbetringstiltaka sikrar at dei er effektive og at dei skaper varig forbetring. Gjennom eit medvite og prioritert forbetringsarbeid kan avdelingane kontinuerleg tilpasse og optimalisere pasientbehandlinga, slik at risikoen for pasientskadar blir redusert.

For å setje i gong og drive forbetringsarbeider trenger kvar avdeling medarbeidarar og leiarar med forbetringskompetanse. Opplæringa i forbetringskompetanse var ei stor satsing i førre regionale plan (2020-2024). Denne satsinga må gå fram med same styrke også i kommande periode 2025-2029.

Helseføretaka skal ta i bruk pasienterfaringsundersøkingar og sørgje for høg svarprosent. Gjennomføring og resultat skal følgast opp både lokalt og regionalt.

Kva handlar dette om?

Pasienterfaringsundersøkingar gir viktig kunnskap om kva som fungerer godt og kva som ikkje fungerer i ei avdeling.

Kvifor skal vi gjere det?

Pasienterfaringsundersøkingar gir verdifull innsikt om forbetringsområde og risiko.

Korleis skal vi gjere det?

Vidareutvikling av pasienterfaringsundersøkingar vil både gjerast regionalt og lokalt. Det skal lagast ein regional plattform for heile regionen.

Bakgrunn for innsatsområda 2

Erfaringar frå pasientar og pårørande gir ei uvurderleg innsikt i kvaliteten på tenestene og potensielle forbetringsområde. Ved å gjennomføre pasienterfaringsundersøkingar med ein høg svarprosent, får helseføretaka data som kan brukast til å forbetre pasienttryggleiken og kvaliteten på behandlinga. Desse undersøkingane gir pasientane høve til å gi ærlege tilbakemeldingar, som leiinga og medarbeidarar kan bruke aktivt i det daglege forbetringsarbeidet. Ved å skape gode rutinar rundt gjennomføring og oppfølging av undersøkingane sikrar ein både høg svarprosent og meiningsfulle data.

Helseføretaka skal rapportere både på talet på pasientar som blir tilbodne å delta, svarprosent, og korleis tilbakemeldingane blir brukte i kvalitetsforbetring. Innsatsen må først rettast mot å etablere eit system for regionale pasienterfaringsundersøking, for så å auke svarprosenten.

Mål 2: Vi skal ha trygge overgangar, og sikre tydeleg informasjon og kommunikasjon

Formålet er å sikre pasienttryggleiken ved overgangar, gjennom klar kommunikasjon og effektiv informasjonsdeling. Når ein pasient blir overført frå ei eining til ei anna, kan informasjonsmangel og utydelege ansvarsforhold utgjere ein vesentleg risiko.

Slike utfordringar kan føre til feilbehandling, forseinkingar og redusert pasienttryggleik. Ved å definere innsatsområde for trygge overgangar kan vi målrette innsatsen vår mot spesifikke tiltak som direkte styrkar tryggleiken og kommunikasjonen ved overføringar.

Innsatsområde under mål 2

Alle pasientar skal få tilrettelagt informasjon. Ansvar ved overgangar skal vere tydeleg definert og kommunisert

Kva handlar dette om?

For å sikre trygge pasientovergangar må avdelingar gi tilpassa informasjon, tydeleg kommunisere ansvar, og definere kven som har ansvar for spesifikke oppgåver i overgangssituasjonar, noko som reduserer risiko for misforståingar og fremjar pasienttryggleik.

Kvifor skal vi gjere det?

Dette er viktig for å sikre tryggleik, kontinuitet og kvalitet i helsetenestene ved å redusere risiko for feil og misforståingar.

Korleis skal vi gjere det?

Tilpasse og kvalitetssikre pasientinformasjon jamleg. Sørge for å styrke helsekompetanse til pasientar. Jamleg sørge for å hjå medarbeidarar tematisere risikoen for svikt ved overføring og overgangar.

Bakgrunn for innsatsområda 2

For å sikre trygge pasientovergangar er det nødvendig at kvar avdeling gir pasientar tilpassa informasjon og tydeleg kommuniserer ansvar i overgangssituasjonar. Dette bidreg til at pasienten og pårørande forstår kva som skjer og kven dei skal vende seg til, noko som gir auka tryggleik og fremjar medverknaden til pasienten.

Det er også nødvendig at kvar avdeling definerer kva medarbeidarar som har ansvar for spesifikke oppgåver i overgangane, både internt og eksternt. Ei tydeleg ansvarsfordeling bidreg til at alle involverte kjenner rollene og oppgåvene sine, noko som reduserer risikoen for misforståingar og sikrar ein saumlaus pasientflyt.

For å sikre trygge overgangar er det også viktig å styrke pasientens sin helsekompetanse. Kunnskap om eigen sjukdom kan bidra til å auke meistring og tryggleik både i behandling og overgangar.

Kvar avdeling skal kvart år delta i minst ein delingsarena der dei gjer greie for eige arbeid med å forbetre pasientovergangar og kommunikasjon for å auke pasienttryggleiken.

Kva handlar dette om?

Svikt i overgangar er ei generisk problemstilling, og det er lærerikt å sjå, drøfta og lære av korleis andre avdelingar og sjukehus løyser utfordringane

Kvifor skal vi gjere det?

Gjennom samarbeid og deling av beste praksis, blir kvaliteten på pasientforløpa styrkt.

Korleis skal vi gjere det?

Deling kan gjennomførast i alle type møte, seminar og undervisning som er på tvers av fagfolk og avdelingar.

Bakgrunn for innsatsområda 2

Årleg deltaking på ein eigna arena for deling, der kvar avdeling deler erfaringane og tiltaka sine for forbetring av pasientovergangar og kommunikasjon, bidreg til kunnskapsoverføring og læring på tvers av einingar.

Gjennom samarbeid og deling av beste praksis, blir kvaliteten på pasientforløpa styrkt, og det blir lettare å implementere forbetringstiltak som aukar tryggleiken i overgangane. Ein arena kan eksempelvis vere fagkonferansar, fagseminar, læringsnettverk eller lokal kvalitetskonferanse.

Helseføretaket skal systematisk auke helsekompetansen hjå pasientar og pårørande.

Kva handlar dette om?

Dette handlar om å styrke pasienttryggleiken ved å auke helsekompetansen til pasientar og pårørande, spesielt i sårbare overgangar der feil og misforståingar kan oppstå.

Kvifor skal vi gjere det?

God helsekompetanse reduserer risiko for feil og sikrar betre forståing og oppfølging av behandling.

Korleis skal vi gjere det?

Lærings- og meistringssentera skal bruke ny teknologi for å auke kapasiteten og tilgjengelegheita, og helsepersonell skal sikre god kommunikasjon ved å forklare behandlingsplanar og overføringsprosessar tydeleg og enkelt.

Bakgrunn for innsatsområda 3

Å auke helsekompetansen hjå pasientar og pårørande er avgjerande for pasienttryggleiken, spesielt i overgangar mellom ulike nivå i helsetenesta. Overgangar, som ved utskriving frå sjukehus eller overføring mellom einingar, er sårbare situasjonar der feil og misforståingar lett kan oppstå. Når pasientar har god helsekompetanse, forstår dei betre eigen tilstand, behandling og kven dei skal kontakte ved behov. Dette reduserer risikoen for feil som feilmedisinering eller manglande oppfølging, og bidreg til tryggare behandling.

God helsekompetanse styrkar også kommunikasjonen mellom pasientar, pårørande og helsepersonell, slik at viktig informasjon blir forstått og korrekt handtert. I tillegg kan det førebyggje unødvendige innleggingar, ved at pasientar sjølve kan overvake symptom og handle riktig. Tilpassa informasjon, digitale verktøy og god kommunikasjon frå helsepersonell er sentrale tiltak for å oppnå dette. Når pasientar og pårørande aktivt kan medverke i eiga behandling, blir overgangane meir saumlause, og pasienttryggleika blir vesentleg styrka.

Lærings- og meistringssentera må bidra inn i arbeidet med å auke helsekompetansen i si verksemd på ein måte som utnyttar ny teknologi og gir større kapasitet og tilgjengelegheit.

Mål 3: Vi skal sikre læring og deling på tvers av fagmiljø og avdelingar, i eit føretak og mellom føretak

Læring i helsetenesta handlar om kontinuerleg forbetring av arbeidsprosessar, og om å byggje vidare på det som fungerer godt. Det kan vere utfordrande å overføre erfaringar frå éi avdeling til ei anna, særleg fordi arbeidsprosessane kan vere ulikt strukturert, og konteksten tilsynelatande er ulike.

Når ei hending skjer er det ikkje alltid heilt openbart at ho bør delast vidare med andre avdelingar og sjukehus, og det kan vere mange ulike grunnar til at viktig informasjon ikkje blir delt (kultur, travelheit, manglande opplæring, personvern og så vidare). For å unngå at pasientskadar skjer, er det difor viktig å lære innad i eigen avdeling, i tillegg til å lære og korrigere verksemda basert på feil som skjer i andre avdelingar og sjukehus.

Regionale fagnettverk er én type arenaer som er oppretta for å sikre samarbeid på tvers av fagmiljø, og for å redusere variasjon mellom føretak. Kliniske fagrevisjonar kan også setje søkjelys på svikt og variasjon i pasientbehandling.

Innsatsområde under mål 3

Kvart år blir eit regionalt tema valt ut for kliniske fagrevisjonar, som alle helseføretak og sjukehus gjennomfører. Resultat skal følgast opp både lokalt og regionalt.

Kva handlar dette om?

Kliniske fagrevisjonar blir utført i helseføretaka, men dei siste åra har det ikkje vore gjennomført regionalt i Helse Vest. Eit felles regionalt tema på tvers av sjukehusa kan gje viktig informasjon om variasjon, kvalitet og forbetringsområde.

Kvifor skal vi gjere det?

Formålet med kliniske fagrevisjonar er å sikre tenester av høg kvalitet og avdekke variasjon. Det er i pasientens interesse at revisjonar blir gjennomført og at resultata blir brukt til forbetring.

Korleis skal vi gjere det?

Tema for kliniske fagrevisjonar skal forankrast i regionalt fagdirektørmøte i Helse Vest. Det er eit leiaransvar å følgje opp resultat frå revisjonar og setje inn korrigerande tiltak som verkar over tid.

Bakgrunn for innsatsområda 1

Kliniske fagrevisjonar er ein sentral del av internkontroll og kvalitetsforbetring i helsetenesta, og blir utført som systematiske og uavhengige vurderingar der fagpersonar vurderer kvarandre sin praksis. Formålet er å sikre at behandlingar blir utførte på ein forsvarleg, effektiv og evidensbasert måte, og dessutan at dei følgjer nasjonale og regionale retningslinjer. Revisjonane avdekkjer forbetringsområde, reduserer uønskt variasjon i behandlingstilbod og etterprøver etterlevinga av lover og styringskrav. Ved å gjennomføre fagrevisjonar på utvalde tema som er felles for alle helseføretak i regionen, kan avdelingane evaluere seg sjølve i lys av beste praksis og samanlikne sin eigen kvalitet med andre einingar.

Denne årlege revisjonsprosessen gir også høve til å avdekkje risikofaktorar som kan påverke pasienttryggleiken negativt, som til dømes uønskt variasjon i pasientbehandlinga eller låg skår på kvalitetsindikatorar. Resultata frå desse revisjonane blir presenterte og følgde opp både lokalt og i regionale fagmøte, noko som skaper ein syklus av kontinuerleg læring og forbetring. Fagrevisjonar støttar dermed ein sterk pasienttryggingskultur og legg til rette for eit heilskapleg og koordinert forbetringsarbeid, i tråd med krava i forskrift om leiing og kvalitetsforbetring i helse- og omsorgstenesta.

Felles regional mal for deling av læringsnotat blir teke i bruk i alle helseføretak, deling av læringsnotat mellom helseføretak skal auke markant i perioden.

Kva handlar dette om?

Formålet med læringsnotat er at også dei som ikkje var direkte involvert i hendinga skal kunne lære. Det styrker pasienttryggleiken at læringsnotat blir tatt opp i faglege møte, med hensikt at liknande feil ikkje skal skje igjen.

Kvifor skal vi gjere det?

God helsekompetanse reduserer risiko for feil og sikrar betre forståing og oppfølging av behandling.

Korleis skal vi gjere det?

Det skal lagast ein felles regional mal. For å styrke kultur med å dele læringsnotat, kan fleire regionale fora brukast, eksempelvis regionalt fagdirektørmøte, faglege nettverk, læringsnettverk eller regionale leiargruppesamlingar. Ein må reflektere om forholda i eigen eining.

Bakgrunn for innsatsområda 2

Ein felles regional mal for læringsnotat er eit viktig verktøy for å standardisere dokumentasjon og deling av erfaringar frå uønskte hendingar. Denne malen gjer det enklare å sikre at lærdommar og tilrådingar blir delte på ein strukturert og oversiktleg måte. Når alle helseføretaka i regionen forpliktar seg til å dele minst eit læringsnotat årleg, blir det etablert ein praksis for aktiv deling av viktige erfaringar som elles kunne gått tapt. Læringsnotat gir også støtte til funksjonen for "melding på tvers" i Synergi-systemet, og oppmodar til ein sterk delingskultur som reduserer risikoen for gjentaking av feil. Dei tekniske løysningane må vere tilpassa arbeidsprosessane for å støtte opp under ein god meldekultur og ei systematisk tilnærming til dei einskilde kategoriane ein finn meldingar innfor.

Helseføretaket sørger for tydeleg prosess- og avgjerdsstøtte i oppfølging av avviksmeldingar og uønskte hendingar, i tillegg til å løfte fram vellykka praksis.

Kva handlar dette om?

Avvikshandtering og oppfølging av uønskte hendingar varierer i helseføretaka. Det er behov for å sikre arbeidsprosessar rundt oppfølginga av avvik og uønskte hendingar, i tillegg til å dele vellykka praksis om arbeid som kan fungere som standard og inspirasjon for andre fagmiljø.

Kvifor skal vi gjere det?

Avvik kan peike på svikt i pasientbehandling eller arbeidsmiljø. Det styrkar tryggleiken til både pasientar og medarbeidarar at avvik blir handtert på ein systematisk måte.

Korleis skal vi gjere det?

Det er eit pågåande arbeid med å lage regionale prosedyrar for handtering av avvik, der kvalitetssjefar i helseføretaka bidrar. Operasjonalisering av rutinar må gjennomførast i kvart helseføretak.

Bakgrunn for innsatsområda 3

Læringsnotat gir også støtte til funksjonen for "melding på tvers" i Synergi-systemet, og oppmodar til ein sterk delingskultur som reduserer risikoen for gjentaking av feil. Dei tekniske løysningane må vere tilpassa arbeidsprosessane for å støtte opp under ein god meldekultur og ei systematisk tilnærming til dei einskilde kategoriane ein finn meldingar innfor.

Mål 4: Vårt arbeidsmiljø skal bidra til betre pasienttryggleik

Eit godt arbeidsmiljø har ein sterk og positiv innverknad på pasienttryggleiken. Alle medarbeidarar har ei viktig rolle i å bidra til eit trygt arbeidsmiljø, uavhengig av profesjon eller funksjon. Gjennom å kommunisere på ein respektfull og open måte med både eiga faggruppe og kollegaer frå andre fagområde, blir det skapt ein arbeidskultur der alle kjenner seg inkludert og verdsette. Dette bidreg til å bryte ned siloar og fremje betre samhandling mellom avdelingar, noko som reduserer risikoen for pasientskadar og styrker pasienttryggleiken.

Det er eit leiaransvar å fremje psykologisk tryggleik, der medarbeidarar kan vere opna om feil og utfordringar, utan frykt for negative konsekvensar. Ein slik tryggleik er avgjerande for å fange opp risikoar tidleg og skape eit miljø som legg til rette for læring. Samstundes har kvar medarbeidar også eit sjølvstendig ansvar for å fremje psykologisk tryggleik i sitt daglege virke. Ved å vise respekt for kvarandre sin fagkompetanse, og ved å vere villig til å lytte og lære av kvarandre, styrkar vi saman grunnlaget for ei trygg og heilskapleg pasientbehandling.

Innsatsområde under mål 4

Kvar avdeling må jamleg identifisere og korrigere risiko i arbeidsmiljøet, som kan ha negativ påverknad på pasienttryggleiken.

Kva handlar dette om?

Det er ein risiko for pasienttryggleiken om leiar eller medarbeidarar ikkje tør å melde ifrå om svikt og feil som skjer.

Kvifor skal vi gjere det?

Auke medvit om samanheng mellom dårleg arbeidsmiljø og auka risiko for pasientskadar.

Korleis skal vi gjere det?

Det er eit leiaransvar å skape rom for dialog og refleksjon i avdelinga. Ved å jamleg ha arbeidsmiljø og samarbeidsklima som tema, kan ein legge til rette for ei openheit der alle kan bidra til ei trygg pasientbehandling.

Bakgrunn for innsatsområda 1

Kvar avdeling må regelmessig identifisere og korrigere risikoar i arbeidsmiljøet som kan påverke pasienttryggleiken negativt. Det vert årleg gjennomført ForBetringsundersøkingar i Helse Vest. I oppfølginga er det viktig å vêra beviste på kva som påverkar pasienttryggleiken. Eit arbeidsmiljø som ikkje fremjar psykologisk tryggleik, open kommunikasjon, og støtte blant kollegaer, aukar risikoen for feil og uønskte hendingar.

Når medarbeidarar ikkje kjenner seg trygge på å melde frå om avvik eller utfordringar, eller når dei opplever arbeidsbelastningar som hindrar samarbeid, blir kvaliteten på pasientbehandlinga utsett. Ved å jamleg vurdere og forbetre arbeidsmiljøet, kan ein legge til rette for eit klima der alle kan bidra til ei trygg pasientbehandling.

Ein kultur der risikoar blir tidleg fanga opp, og der medarbeidarar opplever at trivselen og tryggleiken deira blir teken på alvor, skaper dei beste føresetnadene for pasienttryggleik. Dette gir eit fundament for å handle proaktivt, halde oppe høg standard i pasientomsorga, og oppnå dei regionale måla for pasienttryggleik.

Avdelingane involverer og samarbeider med personal- og kvalitetsseksjonar i oppfølging av risikoar, revisjonar, uønskte hendingar og psykologisk tryggleik.

Kva handlar dette om?

Sidan arbeidsmiljø og pasienttryggleik heng tett saman, er det viktig at drift- og stabsfunksjonar samarbeider for å hjelpe og avlaste avdelingane i oppfølging av risikoar, uønskte hendingar og arbeidsmiljøutfordringar.

Kvifor skal vi gjere det?

Tettare samarbeid kan bidra til betre og meir heilskapleg støtte for avdelingane som «eigar» hendinga/risikoen.

Korleis skal vi gjere det?

Kvart helseføretak må sørgje for etablert samarbeid mellom personal- og kvalitetsseksjonar. .

Bakgrunn for innsatsområda 2

tett samarbeid mellom kvar enkelt eining, saman med personaleininga og kvalitets- og pasienttryggingseininga, avgjerande. Dette samarbeidet legg til rette for ei heilskapleg tilnærming til risikostyring, handtering av uønskte hendingar, og fremjing av psykologisk tryggleik. Personaleininga bidreg med innsikt i arbeidsmiljø og trivselen til medarbeidarane, medan kvalitets- og pasienttryggingseininga tilfører fokus på kliniske risikoar og kvalitetsforbetring.

Gjennom eit aktivt samarbeid kan einingane saman med personaleininga og kvalitet og pasienttryggleiksseksjonar identifisere og adressere risikofaktorar som påverkar både arbeidsmiljø og pasienttryggleik. Slik blir forbetringstiltak integrerte på tvers av organisasjonen, noko som styrker ein kultur for openheit og læring og gir medarbeidarar tryggleik til å melde frå om utfordringar.

Digitalisering og IKT

Digitaliseringsarbeidet i regionen har hatt merksemd på å innføre store regionale system, innan til dømes journaldokumentasjon (DIPS), kurve og legemiddel (MEONA), radiologi (SECTRA), operasjonsplanlegging (Orbit), pasientlogistikk (IMATIS) og mange fleire. Det er no behov for å legge meir vekt på brukarvennlegheit, auka brukskvalitet og god informasjonsflyt.

Helsepersonell skal ha tilgang til brukarvennlege digitale arbeidsverktøy som speler godt saman, gir god avgjerdsstøtte og støttar arbeidsprosessane deira.

Nasjonal e-helsestrategi for helse- og omsorgssektoren

Elektroniske journalsystem og avgjerdsstøtteverktøy er døme på teknologi som aukar pasienttryggleiken ved å sikre ei lik og påliteleg behandling.

Når vi bruker digitale løysingar rett, blir det lettare for helsepersonell å ta informerte avgjerder.

Dette reduserer risikoen for feil og sikrar at pasientar får rett behandling til rett tid. Nasjonal e-helsestrategi for helse- og omsorgssektoren beskriv det på denne måten:

Helsepersonell skal ha tilgang til brukarvennlege digitale arbeidsverktøy som speler godt saman, gir god avgjerdsstøtte og støttar arbeidsprosessane deira. Dette vil bidra til styrkt pasienttryggleik, reduksjon i uønskt variasjon og ein meir attraktiv arbeidssituasjon for helsepersonell.

Effektivisering i digitaliseringsarbeidet

Effektivisering i digitaliseringsarbeidet kan auke risikoen for pasienttryggleiken. Derfor må pasienttryggleik bli tilstrekkeleg vektlagd. For å motverke dette er det nødvendig å etablere pasienttryggingstiltak med klare ansvarsområde og rutinar for systematisk oppfølging og dokumentasjon av risiko på tvers av fagfelt og avdelingar. Dette inkluderer fjerning av dobbeltregistrering og overlapping i informasjonssystem, samtidig som brukarvennleg distribusjon av kunnskap og IKT-støtte til både helsepersonell og pasientar blir prioritert.

Digitale verktøy

Digitale verktøy må utviklast med integrerte retningslinjer og avgjerdsstøtte som reflekterer god praksis og dreg lærdom av tidlegare feil. Ei regional kunnskaps- og informasjonsforvaltning[1] forankra i klinisk praksis sikrar kontinuerleg forbetring og gir helsepersonell tilgang til oppdatert og relevant informasjon. For å handtere risiko systematisk (resiliens), må det vere tilstrekkeleg kapasitet til å overvake og redusere risiko for liv og helse, og dessutan minimere variasjon i bruken av digitale arbeidsverktøy.

Trygg bruk av digitale arbeidsverktøy må følgjast opp med vurdering av kjende risikoar. Risikoreduserande tiltak bør implementerast av tverrfaglege arbeidsgrupper med klart definerte ansvarsområde og delast på tvers av fagfelt. Samstundes må avvik handterast meir samordna mellom system som Synergi, Elements, Assyst og Sharepoint, for å redusere risikoen knytt til fragmentert avvikshandtering.

Helsepersonell må ha tilgang til digitale arbeidsverktøy som speler godt saman, gir effektiv avgjerdsstøtte og støttar arbeidsprosessane. Behandlingsplanar bør etablerast som hovudmetode for pleiedokumentasjon, og overlapping i funksjonalitet mellom ulike IT-system må eliminerast gjennom betre integrasjon.

[1] Dette betyr at vi ønsker å få på plass eit regionalt system for å forvalte fagprosedyrar, rettleiarar og klinisk felles språk.

Regionale prosedyrar for IKT og fag bør standardiserast for å fungere som prosess- og avgjerdsstøtte i journalsystem. Arbeidet bør også inkludere etablering av ein felles regional kunnskaps- og informasjonsforvaltning for klinisk praksis, som legg grunnlaget for kontinuerleg forbetring og styrkt pasienttryggleik.

Korleis følgje opp rammeverket?

For at innsatsområde og tiltak skal operasjonaliserast, må det arbeidast kontinuerleg med implementering og justering av tiltak.

Arbeidet med å etablere indikatorar for å måle resultata av rammeverket har ikkje vorte ferdigstilt innanfor opphavlege tidsramma. Det blir difor foreslått å opprette ei eiga arbeidsgruppe med deltakarar frå pasienttryggingsmiljøa og leiing i helseføretaka, saman med ressursar frå analyseavdelingar i føretaka og på regionalt nivå. Gruppa skal ha ansvar for å identifisere relevante indikatorar for områda i rammeverket, og det blir gitt ei tidsramme på eitt år for å få desse på plass.

Innsatsområda i rammeverket skal gradvis operasjonaliserast, gjennom ei systematisk tilnærming som sikrar forankring på alle nivå; regionalt, i helseføretaka og på avdelings- og einingsnivå. På regionalt nivå vil arbeidet starte med utvikling av felles prosedyrar og retningslinjer, og dessutan indikatorar og verktøy for å overvake framgang og effekt. Dette omfattar også etablering av robuste system for pasienterfaringsundersøkingar og styrking av læringsarbeid knytt til både uønskte hendingar og suksesshistorier. Rammeverket er omfattande og vil krevje ein stor innsats i regionen i dei fire åra han skal gjelde. Det bør opprettast ein regional struktur (eller byggje vidare på eksisterande strukturar) for oppfølging.

I helseføretaka skal det regionale rammeverket tilpassast lokale behov. Dette inneber å utvikle strategiar for innsatsområda, sikre god koordinering mellom avdelingar og einingar, og omsetje strategiar til konkrete tiltak i den daglege drifta. På avdelingsnivå er målet å styrke lokal eigarskap til forbetringsarbeidet, slik at klinisk personell og støttepersonell kan bruke kunnskapen og erfaringa si til å setje i verk målretta tiltak. Desse tiltaka skal vere meiningsfylte og blir integrert i den daglege praksisen. Lokal fridom til å prioritere innsatsområde, kombinert med tett støtte frå leiarar og regionale ressursar, vil skape eit grunnlag for varig forbetring.

Evaluering vil vere ein kontinuerleg prosess gjennom heile perioden. Systematisk rapportering på indikatorar, både lokalt og regionalt, vil gi grunnlag for forbetringar i sanntid. Læringsnotat skal dokumentere erfaringar frå uønskte hendingar og vellykka tiltak, slik at kunnskapen kan delast og brukast på tvers av einingar. Årlege revisjonar av utvalde tema gir ei strukturert tilnærming til kvalitetsforbetring, medan ein midtvegsevaluering i 2027 vurderer framdrift og behov for justeringar. Perioden blir avslutta i 2029 med ei sluttevaluering som gir ei heilskapleg vurdering av resultat, utfordringar og læring.

Kritiske suksessfaktorar

Suksessen til rammeverket avheng av sterk forankring i leiinga og fagmiljøa i helseføretaket. Leiarar må sikre at rammeverket blir prioritert i daglege aktivitetar, medan tilsette må oppleve relevansen av innsatsen i arbeidet sitt. Tilstrekkelege ressursar, som økonomisk støtte, tid til opplæring og teknologisk infrastruktur, er også nødvendige.

God koordinering mellom helseføretak, private ideelle sjukehus og brukarorganisasjonar er avgjerande for ei heilskapleg tilnærming. Vi må vidareutvikle ein kultur for læring og psykologisk tryggleik, der tilsette trygt kan melde feil og diskutere forbetringsområde. Ein slik kultur bidreg til tidleg identifisering av risiko og sikrar kontinuerleg forbetring, som er grunnlaget for betre pasienttryggleik.

Helsepersonell skal ha tilgang til brukarvennlege digitale arbeidsverktøy som speler godt saman, gir god avgjerdsstøtte og støttar arbeidsprosessane deira.

Nasjonal e-helsestrategi for helse- og omsorgssektoren

Mandat og prosjektgruppa

Mandat for regionalt rammeverk for pasienttryggleik blei forankra i direktørmøte i Helse Vest 19.08.2024 (sjå vedlegg). Arbeidet har vore organisert som eit regionalt prosjekt med jamlege møter, frå august til desember 2024.

Prosjektgruppa
Navn	Stilling	Representerer
Elisabeth Huseby	Leiar av arbeidet	Helse Vest RHF
Marita Aarvik	Brukarrepresentant	Helse Førde
Linda Haugeland	Brukarrepresentant	Helse Bergen
Tor Johnny Agledal	Brukarrepresentant	Regionalt brukarutval
Hege Mathilde K. Christensen	Brukarrepresentant	Regionalt brukarutval
Kari Furevik	Kvalitetssjef	Helse Førde
Aasta Ulvestad Kapstad	Kvalitetsrådgivar	Helse Førde
Bente Haugland	Fagutviklingssjukepleiar	Helse Førde
Marny S. Pettersen	Spesialsjukepleiar	Helse Førde
Tove Zakariassen	Kvalitetssjef	Haraldsplass Diakonale sykehus
Anita Bjånes	Seniorrådgivar	Haraldsplass Diakonale sykehus
Randi Nyhammer-Taklo	Fagsjef	Sjukehusapoteka Vest
Gerd Gran	Ass. seksjonssjef	Helse Bergen
Ingrid Smith	Ass. fagdirektør	Helse Bergen
Leif Erik R. Hauge	Rådgiver	Helse Bergen
Tonje Sandtorv	Kvalitetssjef	Helse Fonna
Laila Østebøvik	Kvalitetsrådgivar	Helse Fonna
Isabella Landmark	Kvalitetsrådgivar	Helse Fonna
Heine Hagenberg	Psykologspesialist	Helse Fonna
Sina F. Øyri	Fagsjef	Helse Stavanger
Tina J. Sandvik	Kvalitetsrådgivar	Helse Stavanger
Randi Nisja Heskestad	Seniorrådgivar	Helse Vest RHF
Charlotta Schaefer	Seniorrådgivar	Helse Vest RHF
Carina Paulsen Mæland	Seniorrådgivar	Helse Vest RHF
Jorunn Busk	Kommunikasjonsrådgivar	Helse Vest RHF
Tanja Rajic Birkenfeldt	Seniorrådgivar	Helse Vest IKT
Gunnar Jårvik	Seniorrådgivar	Helse Vest IKT
Svein Ove Skjoldal	Jurist	Fagsenter medisinske kvalitetsregister
Marie Skontorp	Konserntillitsvalt Legeforeningen	Helse Vest
Ingeborg Sævareid	Konsernhovudverneombud	Helse Vest

Referanseliste

Aase, K. (2022). Pasientsikkerhet. Universitetsforlaget.

Aase, K. (2024). Resiliens i helsetjenesten - mennesker, organisasjoner og systemer. Fagbokforlaget.

Direktoratet for e-helse. (2023, 1. januar). Nasjonal e-helsestrategi for helse- og omsorgssektoren. https://www.ehelse.no/strategi/nasjonal-e-helsestrategi-for-helse-og-omsorgssektoren

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. (2017). (FOR-2016-10-28-1250). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2016-10-28-1250

Helsedirektoratet (2017, 17. februar) Ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten – Veileder til forskrift. https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/ledelse-og-kvalitetsforbedring-i-helse-og-omsorgstjenesten

Helsedirektoratet (2024, 13. august). Guide for ivaretakelse av pasienter, brukere, pårørende og medarbeidere ved uønskede hendelser. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/ivaretakelse-etter-uonskede-hendelser

Helse- og omsorgsdepartementet. (2024, 1. mars, korrigert utgave 3. april). Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 — Vår felles helsetjeneste. Regjeringen. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-9-20232024/id3027594/

Verdens helseorganisasjon (2021, 3. august). Global patient safety action plan 2021–2030 - Towards eliminating avoidable harm in health care. https://iris.who.int/bitstream/handle/10665/343477/9789240032705-eng.pdf?sequence=1

Regionalt rammeverk for pasienttryggleik 2025-2029

Samandrag

Innleiing

Føremål med rammeverket

Forskrift om leiing og kvalitetsforbetring

Mål

SAMAN STYRKAR VI PASIENTRYGGLEIKEN

Målgruppe for rammeverk

Føringar frå styresmakter

Behovet for robuste/resiliente system

Innsatsområde under mål 1

Innsatsområde 1

Føretaka skal sørge for at kvar avdeling skal legge til rette for systematisk dialog om risiko for enkeltpasientar og pasientgrupper

Kva handlar dette om?

Kvifor skal vi gjere det?

Korleis skal vi gjere det?

Bakgrunn for innsatsområda

Innsatsområde 2

Helseføretaka sørger for at kvar avdeling skal velje ut og arbeide med minst eit forbetringsområde basert på avdelinga sin pasientsikkerhets risiko årleg. Forbetringa skal systematisk evaluerast.

Kva handlar dette om?

Kvifor skal vi gjere det?

Korleis skal vi gjere det?

Bakgrunn for innsatsområda 2

Innsatsområde 3

Helseføretaka skal ta i bruk pasienterfaringsundersøkingar og sørgje for høg svarprosent. Gjennomføring og resultat skal følgast opp både lokalt og regionalt.

Kva handlar dette om?

Kvifor skal vi gjere det?

Korleis skal vi gjere det?

Bakgrunn for innsatsområda 2

Innsatsområde under mål 2

Innsatsområde 1

Alle pasientar skal få tilrettelagt informasjon. Ansvar ved overgangar skal vere tydeleg definert og kommunisert

Kva handlar dette om?

Kvifor skal vi gjere det?

Korleis skal vi gjere det?

Bakgrunn for innsatsområda 2

Innsatsområde 2

Kvar avdeling skal kvart år delta i minst ein delingsarena der dei gjer greie for eige arbeid med å forbetre pasientovergangar og kommunikasjon for å auke pasienttryggleiken.

Kva handlar dette om?

Kvifor skal vi gjere det?

Korleis skal vi gjere det?

Bakgrunn for innsatsområda 2

Innsatsområde 3

Helseføretaket skal systematisk auke helsekompetansen hjå pasientar og pårørande.

Kva handlar dette om?

Kvifor skal vi gjere det?

Korleis skal vi gjere det?

Bakgrunn for innsatsområda 3

Meir om mål 3

Innsatsområde under mål 3

Innsatsområde 1

Kvart år blir eit regionalt tema valt ut for kliniske fagrevisjonar, som alle helseføretak og sjukehus gjennomfører. Resultat skal følgast opp både lokalt og regionalt.

Kva handlar dette om?

Kvifor skal vi gjere det?

Korleis skal vi gjere det?

Bakgrunn for innsatsområda 1

Innsatsområde 2

Felles regional mal for deling av læringsnotat blir teke i bruk i alle helseføretak, deling av læringsnotat mellom helseføretak skal auke markant i perioden.

Kva handlar dette om?

Kvifor skal vi gjere det?

Korleis skal vi gjere det?

Bakgrunn for innsatsområda 2

Innsatsområde 3

Helseføretaket sørger for tydeleg prosess- og avgjerdsstøtte i oppfølging av avviksmeldingar og uønskte hendingar, i tillegg til å løfte fram vellykka praksis.

Kva handlar dette om?

Kvifor skal vi gjere det?

Korleis skal vi gjere det?

Bakgrunn for innsatsområda 3

Meir om mål 4

Innsatsområde under mål 4

Innsatsområde 1

Kvar avdeling må jamleg identifisere og korrigere risiko i arbeidsmiljøet, som kan ha negativ påverknad på pasienttryggleiken.

Kva handlar dette om?

Kvifor skal vi gjere det?

Korleis skal vi gjere det?

Bakgrunn for innsatsområda 1

Innsatsområde 2

Avdelingane involverer og samarbeider med personal- og kvalitetsseksjonar i oppfølging av risikoar, revisjonar, uønskte hendingar og psykologisk tryggleik.

Kva handlar dette om?

Kvifor skal vi gjere det?